Et moderne kastesystem

Alle kulturer utenfor den vestlige har opplevd hard kritikk i lang tid. Det er liksom noe galt med dem som ikke tenker og handler slik som "vi" gjør. Og klart vi støtter et demokrati der alle begynner med blanke ark og kan selv velge sin egen sti. Eller?

La oss først begynne med verdens mektigste menneske. Presidenten for USA og den frie verden. W. Bush har en gang for alle bevist at hvem som helst kan ved litt insats smukke seg med den tittelen. Så lenge man har de rette kontaktene selvfølgelig. Hadde det ikke vært for far hadde det nok ikke USAs president opplevd så lav popularitet den dag idag. Og hadde det ikke vært for far hadde ikke bror styrt skuten på grunn i Florida.
Og hvem har vel ikke hørt om Edward, John F. og Robert Kennedy. Tenk deg diskusjonene rundt middagsbordet sent på 20-tallet i Massachusets. Heftig.

Dette er selvfølgelig ekstreme tilfeller. Det som inponerer meg mer er hvordan vi selv finner vår plass i systemet uten et piskeslag av makt. Vennene mine er et nærliggende eksempel. Dag Jordal er elektrolærer, og hvor velger Elisabeth sine fire gyldne år? Samme sted som sin kjære bror. På TAFF Elektro.
Hanne Julie er heller ingen unntak. Etter 20 år med historier fra helsevesenet servert fra sin egen mor er hun fast bestemt på å velge sykepleien. Moren må virkelig like det hun gjør.
Vi har to etternølere i Christopher og Reidar, men før jeg ser dem med masterdiplomer i andre fag skal det mye til for å overbevise meg om at de ikke velger henholdsvis odontologi og ingeniøren. Merk mine ord, Reidar kommer til å følge samme vei som Steinar har ledet både Erlend og Snorre inn i før ham. Og om fem år blir det ingen åpne smil mot Christopher. Vær du sikker.

Så lås inne dine barn, for om fire år når jeg ikke får rettskappen min kommer jeg til en videregående skole nær deg og begynner undervisningen i lovens fiffige paragrafer. Og med Simons krasse uttalelser om ballens magi ville det overraske meg om han ikke blir den nye dommer-Hauge.