Neste post

Jeg våkner ikke før 11:00. Sjekker bloggen min, ingen nye kommetarer. Kanskje ikke så rart da jeg ikke har postet noe nytt. Ikke på lenge. Ikke siden tirsdag.
Jeg har ikke vert for opptatt. Jeg har ikke vert ute i det fraværende været. Jeg har rett og slett bare ikke evnet.

Jeg begynte først på en post som jeg tittulerte Konger av Knarvik. Der presenterte jeg 10 av grunnene til at jeg finner denne bygdebyen Nordens smaragd. Den ble for lang, og ikke mye interesang.

Etter denne mislykkede posten gikk jeg tom. Både en og to dager gikk, men ikke noen av tankene mine var verdig forevigelse på verdensveven. Jeg sto opp tredje dagen, fremdeles helt blank. Kanskje jeg aldri mer klarer å blogge? Kanskje jeg ikke har noe spennende å fortelle omverdenen? Kanskje jeg bare ikke er interesang nok for egen blogg? Jeg nektet å godta hypotesen, men fant enda ingen ting å poste. http://www.lasserocks.blogspot.com oppdaterer to ganger om dagen, men det er altså nå stille på tredje dagen i min verden. Jeg legger meg på tap.

Jeg våkner som jeg sovnet og tenker med meg selv at dersom jeg bare får postet den vanskelige sperrebloggen, så er jeg på skinner igjen. Jeg er overbevist om at alt blir lettere imorgen. Skriv det som fyller ditt hode Marius. Så jeg sitter meg tilbake, og begynner å taste helt ukritisk. Skriver fra toppen av hodet.

"Jeg våkner ikke før 11:00. Sjekker bloggen min, ingen nye kommentarer.
Kanskje ikke så rart da jeg ikke har postet noe nytt. Ikke på lenge. Ikke siden tirsdag."

Hodet mitt åpnes for dem som finner det for godt å lese tankene mine. Gratis, pluss strøm. Skuldrene senkes og pulsen synker.

"Jeg har ikke vert for opptatt. Jeg har ikke vert ute i det fraværende været. Jeg har rett og slett bare ikke evnet."

Resten, som de sier, er historie. Svart på sand. Og hva har bildet med denne posten å gjøre? Ingen verdens ting. Men fint er det alikevell.