Skje

Jeg våknet idag til et vær som lokket av både genser og t-skjorte. Lykkelig! Sommeren har kommet.
Kristoffer var ikke mer enn åtte siffer unna, og en avtale om prince-is på bon appetit ble gyldig inngått. Han holdt sin del av avtalen, og isen ble kjøpt. Det som irriterer meg er altså ikke Kristoffer sin håndtering. Det er isen. Det vil si, det er skjeen.

For med på kjøpet av en middels stor prince-is med strø får jeg altså med en liten rød plastskje. Uten å tenke over det begynner jeg å grave meg ned i den kalde massen som fyller vaffelkjeksen. Det er først halveis det slår meg at jeg har suttet på denne unødvendige biten av plast.
Gjør skjeen isen lettere å spise? Nei. Blir isen bedre av dette redskapet? Nei, tvert om. Som førsmak til hver eneste bit av denne sukrete herligheten lades munnen opp med smaken av plast. Skuffende og unødvendig.

Hvem kan med hånden på hjerte si at denne unedbrytbare tingesten har en nyttig funksjon med softis? Hvem fant på å helt ukritisk dele ut plastpinner til enhver idiot som bruker 27 kroner på å kjøle ned hodet?

Mitt budskap til dere lesere er enkelt; tenk gjennom om du virkelig har lyst på denne ekstra klumpen med boss før den hemmer din sommeropplevelse.