Nachspiel på seks hjul

Klokken er 03:10, utolmodige blikk blir sendt mot Galleriet: "Han skulle vert her nå". Men bussen kommer. Hver lørdag, hver uke, hvert år.
Døren åpnes og ung- og ikke fult så ungdommer bestiger de siste tre trappetrinnene som skal føre dem i egen seng.
"Det var godt du kom nå, jeg var bekymret for deg" sier bussjåføren og smiler til kveldens siste passasjer. Svaret lar ikke vente på seg: "ville jeg noen gang mistet deg?"

Bussen fylles fra bak og mot frem. De aller tøffeste våger seg på fem-raderen ved bussens ende. Oss andre må nøye oss med tosetere, akkurat plass til deg og kveldens utvalgte. Det være seg venn eller kjæreste, eller kanskje man er litt usikker på hva merkelapp man kan sette på jenten i nabostolen? En time og 28km. senere er ting klarere. La oss håpe hjulene triller din vei.

Det er her, på byløypens siste punkt at venner er venner. Det er her man treffer sine sambygninger. Det er her tårene, latteren og sangstrofene henger løst. Man er hjemme nå.
Pubhistoriene blir delt, jenteskrønene blir fortalt og gammelt vennskap blir behandlet. "Petter, jeg har ikke sett deg siden... ungdomskolen!" Nattbussen er som Norhordlands Tore Strømøy. Alltid på rett spor.

Bassen slår ikke like hardt og lyset er fast. Først nå kan man sleppe garden, først nå er man blandt venner. For her har alle samme mål, det er det eviglysende shell skiltet som driver nordhordlendingene som møll mot lampen. "Du skal vel på Selecten, Kåre?" Svaret er bekreftende "klart jeg skal på Selecten!"

Bussen tumler seg innom Tellevik, og her får man det første glimtet av reisens ende. Knarvik lyser opp som en varsellykt om at det er en hel uke til neste gang. Men først skal broen passeres. Trafikkpredikanter i HSD hevdet at ved bomstopp ville nattbussen miste sin funksjon. Folk ville vende sin gamle venn ryggen når naboen eller sjefen kunne hente dem uten annen utgift enn den bensinen Asconaen klarte å tømme. Vi har vist dem annerledes, vi har vist dem at 80kr. er en liten pris å betale for et rullende nachspiel. Vi har vist dem at varmen mellom venner og mellom bussens seter er verdt mer enn de siste to halvliterene på "musicen".

Bussen rulle mot stasjonen, og venner skilles. Kanskje noen har blitt truffet av Amors piler på veien? Og selv om ikke alt som har blitt sagt om kveldens fangst er like holdbart er et utsagn like sikkert som regnvær i mai: "vi snakkes neste helg".